Olise

Så heldige vi er som har så mange flotte venner og en så fin familie. De har stilt opp for oss en etter en og spurt hva de kan gjøre for oss. Hva de kan bidra med, hva de kan gjøre for å gjøre våre dagere enklere. Vi har hatt gode korte besøk og noen lengre , og vi har fått hilsener, enda flere enn de som jeg la inn på det forrige blogginnlegget.

Line kjørte meg for å hente leiebil. Tusen takk, Line! Det var kjempefint av deg og ikke minst var det greit å komme i gang med kjøringen igjen. Nå kjører vi en grå golf. Den får duge til vi får oss en volvo igjen.

Så har vi fått blomster, enda flere sms og enda flere blomster. Og vi har fått klemmer, ordentlige og cyberklemmer! Elias har fått hilsener og tegninger fra alle de flotte barna i klasse 1A. Og Borgebror tilbød seg å male ferdig garasjen om jeg ville det :)

Vi ser hvor heldige vi er som har så mange flotte mennesker rundt oss.

Vakre røde langstilkede roser til Elias fra Sara B, Hannah, Elisabet og Hedda <3 Det var stas for prinsen <3

Sommerlige vakre blomster i pen krukke fra NAV Sørum :)

Nydelige rosa roser fra naboene Trond og Tove :)

Kjempefin orkidé i flott krukke av NTL Akershus :)

Enda en nydelig orkidé, denne fra våre venner familien Lade og familien Matthews <3

Tone kom med nybakte boller og kanelsnurrer og hun hjalp meg å ta ut av oppvaskmaskinen :) Snille! Det var mange flere boller og snurrer, men vi har fryst ned til vår kjære er tilbake fra sykehuset. Kristin kom med kaffe latte på døra som vi koste oss med i solveggen, nabo Amir kom løpende med en stor klem, Karianne kom med ukeblader og i kveld kom Line med lesestoff til meg og gutta fra henne, Jonas, Ingrid og Marcus. Vi fikk Donaldpocket til Elias, " Hundreåringen" av Jonas Jonasson til meg (gleder meg vilt til å lese !!) og et eller annet spennende til Terje som antakelig vil gjøre ham enda skarpere i ulike quiz.... :)

Denne passer her : http://www.youtube.com/watch?v=QPoTGyWT0Cg

Det er når man får vansker man ser hvem sine venner er, sies det. Vi har veldig mange venner, og dere er alle særlig fine mennesker. Takk for at dere er i livet vårt! Vi ser frem til mye moro med dere alle, familie og venner resten av livet! Og når dere trenger oss, er vi der!

Store klemmer fra alle oss <3 

På en helt alminnelig tirsdag, på vei til en helt alminnelig fotballkamp og til en helt alminnelig kioskvakt. Vi kjører vår fine flotte Volvo V50, tre stykker i bilen av vår familie på fire. 500 meter nede i bakken, oppe på feltet vårt, der smeller det. 

Det ble en veldig ualminnelig tirsdag. Ambulanse, brannbil, redningsbil, ambulansehelikopter. 

Vi var heldige tross alt. Vi ble sendt til Ullevål, noe som må være verdens aller beste traumesykehus. De var så proffe. Så dyktige, kjappe og fantastiske. To av oss er hjemme igjen med litt rystelse i hjernen og ribbeinsbrist. En av oss ligger på postoperativen og vi savner ham veldig her hjemme.

Vi takker alle som hjalp oss på ulykkesstedet, vi takker ambulansefolka, Ullevål sykehus og det superproffe traumeteamet, vi takker de flotte menneskene som lot mor ligge på barneinsentiven slik at Elias slapp å være alene der, og ikke minst alle våre umistelige venner og vår familie som har stått oss så nær disse dagene. Vi er ydmyke, takknemlige og rørt. Takk for besøk, for alle hilsener på sms, takk for alle telefoner og tilbud om hjelp. Takk kjære søster Anita for at du handlet inn 8 porsjoner fra Fjordland for Elias og meg :) og takk mamma for at du er her for å passe på oss.

Og til mine fabelaktige kolleger på NAV Sørum, takk for utrolig fint bilde av dere med god bedringshilsen <3

Kort fra klasse 2A til Elias hvor hver av elevene har skrevet en personlig hilsen <3 Utrolig flott!

En helt nydelig kake fra kjære nabo Kristin og familien hennes. Til og med med iskrem. Takk <3

Nydelige roser fra naboene Hilde, Terje og Mathilde :)

Vakre blomster fra naboene Kristin, Frank og Lucas :)

 
Vakre liljer fra kjære Siv og Are <3

Nydelige dyprøde roser fra ordføreren i Sørum kommune :)

 
En nydelig blomsterhilsen fra Rune, Nadja og Augustin <3

 
Kjempekoselig besøk fra Bentemor, med nydelig hortensia fra henne, Roger og gutta <3 

Det høres egentlig ganske flott ut å være i en bølgedal. Man kan liksom høre suset fra havet og kjenne frisk luft i kinnene, mens båten du er ombord i farter frem mot et eller annet sunt, friskt og godt mål langt langt der fremme.

Jeg er i en bølgedal akkurat nå, men det føles verken sunt eller friskt. Det føles ganske mørkt, en del skummelt og noe ubegripelig. 

Det er ikke alt vi får styrt og hvis jeg skal holde meg til historien om båten, så er det sånn at denne båten jeg er ombord i føles både førerløs og ute av kurs. Det er iallfall ikke jeg som styrer den. Men, det hjelper ikke å bekymre seg for utfallet. Bekymringer gir grått hår, tåkete syn, rynker, hodepine og mange tunge tanker, og bekymringene har i grunnen fint lite påvirkning på utfallet av det man bekymrer seg for.

Så, mens det blåser friskt rundt ørene mine, så hjelper det lite for meg å bruke energi på bekymringer. Får man ikke styrt båten, så får man ikke det. Jeg har f.eks ved mange anledninger tatt på meg ansvaret for å holde hele fly i luften bare med ren tankekraft. Det er i grunnen veldig bortkastet energi, for flyet greide helt fint å holde seg i luften alene, fant jeg ut.

Vel, det var denne bølgedalen da. Jeg er midt i den, og jeg må bare være med uansett hva enn som måtte komme ut av den. 

Jeg krysser fingrene for mange topper, eller rett og slett bare rolig vann.

.

Jeg er egentlig en fan av å si ting som de er, men det er jo slett ikke alltid like enkelt i vårt samfunn der man skal pakke ting inn. Litotes heter det, når man omskriver for å pynte på. Jeg liker som sagt best å være ærlig. Men, så er det også sånn da at en ting er å være ærlig og likefrem blant venner, og en annen er å være det på sosial medier. Man blir mer utsatt for hogg om man skal dele for mye med alle. Derfor tror jeg mange konstant har fokus på livets lyse sider på sine facebooksider eller på sine blogger. I tillegg ser jeg at mange i veldig stor grad tilpasser seg markedet for å tjene penger på sine blogger. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om det egentlig, men det jeg vet jeg mener det er bedre å få anerkjennelse for noe eget og ærlig enn for noe særlig tilpasset. 

Jeg skal være ærlig i dag. Jeg fikk ei lue av venninna mi, Britt. Hun strikket den. Jeg elsket den. Den "stjal" min datter og tok den med på tur til Peru. Men som kompensasjon fikk jeg en lue hennes vertsmamma hadde strikket. Jeg vil ha igjen lua mi!

Dette er lua Britt strikket til meg..

Her er lua fra Vicos, Peru. Dere skjønner kanskje hva jeg mener?

I dag spilte redselen min meg et virkelig puss. Jeg ble altså så lurt som det bare går an. Hele kroppen min opplevde en reaksjon på noe jeg trodde var tilfellet, men som viste seg å ikke være det allikevel.  Er det ikke underlig?

Nei, ingen liker å bli lurt og kanskje spesielt ikke av sin egen redsel.

Stay cool, ya`all ;)

Vi snakker mye om hvor vanskelig det er å kommunisere. Hvor fort vi kan snakke forbi hverandre og hvor vanskelig det kan være å få formidlet det budskapet vi gjerne vil formidle. Jeg var på seminar nå hvor denne kortfilmen ble vist frem. Da gråt jeg. Så sterkt kan kommunikasjon være, så lenge vi bruker de riktige ordene..

http://www.youtube.com/watch?v=HX5aRzXUzJo

Er det lov å være skoleflink allerede på barneskolen? Kan man rykke opp ett klassetrinn og bli akseptert samtidig? Er det greit å være flink og er det greit å tilrettelegge for de som er flinke, eller er janteloven for sterkt integrert i oss til det.

Går det an å akseptere at ikke alle barn passer inn i den norske firkanten og kanskje til og med synes det er bra når noen viser seg å være flinke? Går det an å tenke den tanken uten å tenke samtidig at foreldrene sikkert har presset barnet til å prestere?

Jeg tror at anerkjennelse av det å være flink på skolen kan gjøre alle barn til rausere mennesker. Kanskje kan aksept og anerkjennelse av å få gode resultater, være med på å få barna til å ønske å yte mer og bedre i skolefagene? Kanskje kan vi, ved å akseptere at noen er flinke, få kultur for å prestere? Det hadde vel ikke gjort noe? Tror dere vi vil få flere skoletapere ved at vi aksepterer og tolererer de som er flinke? Slår det å tilrettelegge for de flinke ihjel det å tilrettelegge for de som har svakere prestasjoner? Nei! Det gjør da ikke det!

Vi må gjøre noe med holdningen vår. Vi må akseptere alle, inne eller ute av firkanten. Vi må vise evne til å tåle endringer. Vi må tåle å se at noen går forbi oss, og vi må gjøre noe med intoleransen og jantelovssjela hos den gode norske mann og kvinne.

Er det ikke herlig hvordan gråt kan snus til latter

Er det ikke herlig hvordan smerte kan bli ro

Er det ikke herlig å være svak et øyeblikk

Er det ikke herlig å bli sett, og se seg selv

Er det ikke herlig hvordan motstand kan bli medgang

Og er det ikke herlig å bare være den man er

Min mormor sa at den må bruke vett den som har det. Det må i dette tilfellet bli oss velgerne ved neste Stortingsvalg. Hørte på innslag på TV2 nyhetene nå at en person måtte stå så lenge i kø for ryggoperasjon at skaden ble så forverret at den ikke lot seg behandle. Bli med på et mattestykke: Regjeringen skal slå sammen sykehus for å spare penger. Sykehusene må selv skjære ned på alt som de kan "legge under kniven". Deriblandt ansatte, antar jeg. Personer som venter på operasjoner må vente lenger, gå lengre sykemeldte, kanskje ut over ett år, gå over på andre ytelser via folketrygden for så å kanskje bli så dårlige at operasjon ikke lengre hjelper og personen blir varig ufør i en alder av kanskje 40 år. Det betyr 27 år på uføretrygd. Hva koster dette staten? I mitt regnestykke koster det staten en god del mer penger å ha mennesker gående på uføretrygd enn det koster å bygge UT helsetllbudet vårt og behandle innbyggerne raskt og så ha flere i arbeid. Og hva koster det ikke for den syke å bli frarøvet et arbeidsliv med den lønnsvekst man kan regne med der og det gode liv man får ved å være en aktiv deltaker i arbeidslivet? 

Vi betaler hundretusenvis i skatt hvert år hver eneste en av oss som har en gjennomsnittlig inntekt. Hvorfor i all verden går ikke disse pengene til oss som bor her i Norge? Hvorfor prioriteres ikke helsetilbud? Hvor er vettet til våre folkevalgte? Dette er ikke annerledeslandet, dette er bakvendtlandet. Jo bedre helsetilbud vi kan tilby, jo raskere kommer syke tilbake i jobb og jo sterkere blir Norges økonomi. 

Jeg blir målløs og forbannet. Noe er riv ruskende galt, og jeg gjentar: En må bruke vett den som har det.